Har du oppplevd at du pisker marengs, og så blir den ikke slik du trodde? Den er ikke blank og skinnende, og når du steker den blir den full av bobler og bare rar?
Man lærer mye av å prøve og feile, og det gjelder selvfølgelig også for baking og matlaging.
Alle kan feile, selv om man er erfaren kokk, eller baker mye, og jeg feiler jevnlig. Noen ganger blir det jeg lager så feil, at jeg bare må kaste det. Eller le meg ihjel. Men så lenge man lærer noe av det, så var det jo ikke helt bortkastet, ikke sant?
Jeg er veldig glad i marengs, og jeg synes det er gøy å lage. Det er få ingredienser og ganske fort gjort, selv om det jo må stå en stund i ovnen før det er helt ferdig.
Jeg føler selv at jeg og marengs har kommet til en fin avtale, og forstår hverandre ganske godt. Jeg synes ikke det er så fryktelig vanskelig å lage, selv om jeg vet mange synes det er en vanskelig røre å jobbe med. Men, det betyr jo ikke at jeg ikke går på snørra av og til når jeg lager marengs av og til, jeg også! Oh no.
Sånn som dette.
Jeg hadde tenkt å prøve å lage fuglereder av marengs, som jeg så skulle fylle med krem og bær. Jeg hadde sett et bilde på Pinterest som jeg jobbet ut i fra i hodet mitt, det så så lekkert og gøy ut!
Lag disse mocha- og espresso-marengsene >>
Jeg lagde marengs slik jeg pleier, og sørget for at både bollen og pisken var helt ren. Jeg hadde også lagt pisken i frysen en stund, så den skulle være kald. Alt lå til rette for en ny, fin bloggpost. Men så var det piskingen av marengsen, da.
Det er ofte der folk feiler. Marengs er en ganske sensitiv røre, hvis jeg kan kalle det det. Først skal man piske eggehvitene, og allerede der kan man trå feil. Det er viktig at man pisker den godt nok, slik at de blir luftige. Dette legger grunnlaget for en god og luftig marengs. Har man ikke gjort bollen ren nok, kan du risikere at eggehviten ikke vil tykne. Du kan også piske eggehvitene for lenge. Da blir de tørre og smuldrer seg litt opp. Skjer det, er det bare å kaste dem og starte på nytt, du kan ikke redde dem.
Men får du eggehvitene luftige og fine, så er neste steg å ha oppi sukker. Grunnen til at man skal ta litt av gangen, er fordi det skal rekke å løse seg opp, og man ikke skal få en kornete marengs. Sukkeret gir stabilitet til marengsen. Når du pisker inn sukkeret, vil du se at eggehvitene går fra å være luftige, til at miksen blir glatt og tykk. Så må man piske miksen lenge nok, men ikke for lenge, før du sprer den ut på et bakebrett.
Og det var her det gikk feil for meg. Jeg pisket marengsen for lenge. Jeg glemte meg litt bort, og lot den stå og piske uten at jeg fulgte godt nok med.
Lærdom: ikke gjør andre ting mens du baker. Bakingen krever full oppmerksomhet!
Det som skjer hvis du pisker marengsen for lenge, er at den blir for tykk når du skal spre den ut. Dermed kan det være vanskelig å forme den slik du vil ha den. For meg ble det umulig å få fine reder, fordi marengsen rett og slett ikke la seg slik jeg ville. I tillegg sprekker den opp når du steker den. Du kan se at overflaten ikke er glatt og lekker, men den blir tørr og sprekkete.
Dermed var det bare å finne på noe annet å bruke disse marengsene til, for fine reder fylt med bær og krem ble det i alle fall ikke! Heldigvis finnes det masse desserter man kan ha knust marengs i, for eksempel til is og frukt. Valget mitt falt på en nydelig, britisk dessert. Har du smakt Eton Mess?