Vi har vanligvis ikke dratt så langt på ferie om sommeren, men i år bestemte vi oss for å ta turen helt til California i USA. Og flaks var det, med den sommeren vi har hatt hjemme i år… Grøss. God timing, asså!

Vi bestilte direktefly med Norwegians Dreamliner fra Oslo til Los Angeles, og brukte litt tid på å finne ut hvor vi ville være. Vi endte opp med at vi ville kjøre sørover. Det er mange som kjører de åtte timene nord til San Fransisco, men det fristet ikke oss, det er jo den mest europeiske byen i USA, det er ikke det vi vil oppleve! I tillegg er det MYE kaldere der, det er ganske langt nord, selv om du egentlig ikke tror det.

Vi endte derfor opp med fem dager i Los Angeles, så to dager i Orange County på vei ned til San Diego. Der hadde vi fem dager, før vi kjørte tilbake til Los Angeles og hadde tre dager før vi fløy hjem igjen. Kjempefin tur, passelig mengde tid i hver by, og mye forskjellig å se ☺

Vi leide bil på forhånd, og det vil jeg absolutt anbefale. Det går buss og det finnes taxi, men det er ikke tilrettelagt på samme måte som hjemme, så det blir mye vanskeligere å komme seg rundt uten. Husk å leie stor nok bil til at du får plass til bagasjen i bagasjerommet, og stor nok til at du føler deg trygg, alle i USA har megastore biler, så en liten Fiat vil ikke være tingen her asså. Vær også klar over at de kommer til å tilby deg oppgradering når du kommer og henter bilen. Og beregn god tid, det tar dritlang tid å stå i kø og hente bilen.

Her er første reisebrev fra California, legg gjerne igjen kommentarer eller spørsmål! (PS: Klikk på bildene for større versjon.)

PS: Sjekk mine fem supertips i bunnen av innlegget!

Dag en

Jeg var ganske spent på å fly med Dreamliner, og særlig siden vi hadde premiumseter bort. Da kunne vi chille i loungen på Gardermoen mens vi venta, det var digg. Gode stoler, mat og drikke. Inne på flyet hadde vi god plass i setene, og det var ganske behagelig. Men jeg må jo si at uansett hvor man sitter, så er turen på 11 timer veldig lang. Særlig når man ikke får sove på fly.

Etter å ha hentet bilen og kommet oss til hotellet, rakk vi egentlig ikke så mye mer. Ikke orka vi noe særlig mer, heller. Vi fikk dratt ut og fikset et lokalt simkort så vi har tilgang til nett, men det er offentlig wifi tilgjengelig ganske mange steder, så det er ikke noe must. Men om du vil ha nett og tilgang til Google maps (veldig praktisk når man kjører rundt!), så kan du kjøpe en måneds abonnement hos AT&T. De har forskjellige pakker etter hvor mye data du vil ha, noe som jo igjen avhenger av hvor lenge du skal være der.

Deretter dro vi stuptrøtte hjem og bestilte pizza til rommet. Spis og snork! Det tar på å reise asså. Oppe 24 timer før vi fikk lagt oss.

Dag to

Ny dag, mer søvn og mer energi! Vi fant det litt overveldende å finne ut hvor vi skulle begynne å se, egentlig. Det er så mye å se og gjøre i Los Angeles. Men mitt beste tips må være å ta for seg ett område om gangen. Ikke velg ting som ligger langt fra hverandre så du må kjøre frem og tilbake halve dagen.

Etter en deilig frokost på pannekakehuset iHop, bestemte vi oss for å ta for oss Santa Monica, og hele dagen gikk med til å utforske området. Vi hadde egentlig tenkt å rekke Venice Beach også, som jo bare er en forlengelse av Santa Monica, men det ble ikke tid! Så stort er det, asså. Det er nesten umulig for oss i lille Norge å forstå.

Santa Monica er et nydelig område med en vanvittig svær strand! Har aldri sett så stor strand før. Ikke bare er den lang, men den er superbred også. Her trenger man virkelig ikke å ligge oppå hverandre. Dette er stranda fra Baywatch, og det står sånne livvakthus oppover hele stranden, ganske kult! Men Temescal, selve stranden de faktisk spilte inn serien på ligger litt lengre nord, antar de brukte den fordi det var færre folk der.

Hovedattraksjonen i Santa Monica er piren. Den åpnet 1909, og brygga ble faktisk først bygd for å frakte kloakken ut i havet. Herlig! Men den utviklet seg fort til noe mye mer koselig, og det har vært tivoli der siden 1916. Nå er den i tillegg fylt av spiseplasser, folk som spiller musikk, små boder med folk som selger T-skjorter, riskorn med navnet ditt på (hallo, 1995?) og andre ting man (ikke) trenger. Går du helt ut på enden, står det masse folk og fisker eller spiller musikk. Jeg satt på enden her og slappa av i sikkert 45 minutter mens Mannen gikk rundt og filma og kikka, skikkelig digg ☺

Vannet her er dessverre ganske kaldere enn man kanskje tror, det holder norsk temperatur på 19-20 grader. Det var folk som badet, men det er ikke så mange, så ikke belag deg på en badeferie her. Men det er ikke noe problem å ligge på stranden, så du kan fint sole deg!

Parkering: Det går an å parkere nede ved stranden, men det er både dyrt og fullt. Amerikanerne er ikke vant til å gå, men vi nordmenn tåler jo å gå litt, så jeg anbefaler at du parkerer litt unna og går bort. Vi sto i et offentlig parkeringshus hvor det gratis i 90 minutter, og så måtte du betale litt. Vi var borte i flere timer, og måtte betale $5.50 da vi dro. Det tok oss 10 minutter å gå ned til stranden, men da måtte vi gå oppover stranden et stykke mot selve piren. Men det var uansett bare en fin tur!

Går du opp bakken fra piren og i fem minutter, kommer du til Santa Monica Place, et handlesenter. Ikke kjempestort, men de har en del, blant annet Nordstrom og Bloomingdale’s. Men det fineste her er at ut av dette senteret begynner Third Street Promenade, noe som faktisk er en gågate med masse butikker! Det er ikke mange sånne gågater i USA, alt er lagt opp til kjøring frem og tilbake over alt, så denne bør du absolutt få med deg.

Resten av dagen brukte vi til å kjøre litt rundt og kikke i byen, vi orket rett og slett ikke å gå mer. På kvelden spiste vi middag på Cheesecake Factory i utendørshandlesenteret The Grove. Det var grei mat, jeg hadde pasta carbonara og Mannen haddde Jamaica shrimps. Ikke supergodt, men helt OK. Menyen er kjempestor, og det var veldig mye folk, du måtte stå i kø hvis man var mer enn to personer. Prisene var helt OK, vi betalte $60 for to middag, to drikke og tips.

Etterpå forsøkte vi oss på å kjøre opp til Griffith Observatory, men det var omkjøring, vi var litt sent ute, og det var mye kø, så vi bestemte at vi tar det en annen dag.

Dag tre

I ånden om ett område av gangen, dro vi til Beverly Hills og Hollywood. Jeg trodde dette var mer eller mindre samme område, men det er faktisk ganske langt i mellom. Eller, de ligger jo ved siden av hverandre, men det er så stort at det er langt å kjøre.

I Beverly Hills er det veldig pent, lave bygninger (de har ikke lov å bygge høyblokker), pene gater og fine butikker. Og dyre butikker… Hehe. Her ligger designerne på rad og rekke, så hvis det er din greie må du ta turen hit. Det er ikke min greie, men uansett koselig sted å gå rundt og kikke, og du kan møte på en kjendis hvis du er heldig. Vi så ingen, men jeg så på nettet at Khloé Kardashian hadde vært på Saks Fifth Avenue et par dager etter at vi var der.

Vi benyttet også anledningen til å fikse litt på utseendet mens vi først var i Beverly Hills, hehe! Neida. Joda. Men bare øyenbrynene. Vi dro til salongen Anastasia, hvor mange av kjendisene går. Blant annet Jennifer Lopez, Madonna, Oprah Winfrey, Renee Zellweger, Jennifer Garner og Charlize Theron fikser brynene her. Anastasia kalles Hollywood’s Eyebrow Queen, men vi var jo selvfølgelig ikke hos henne, det var en av de vanlige ansatte i salongen. Men det ble veldig bra, og vi var fornøyd med resultatet, fikk blant annet litt tips til hvordan de burde formes og nappes i fremtiden. Det kostet ca 650 for farge og voks.

Vi stakk også innom det kjente bakeriet Sprinkles. Bakeriet kaller seg selv verdens første cupcakebakeri, og de lager bare cupcakes. Det ble startet av Candace Nelson i 2005, og har også lansert også verdens første cupcakeminibank!

Etterpå kjørte vi bort til Hollywood, mest egentlig bare for å ha vært der. Ikke parker på de plassene nærmest Hollywood Boulevard, de er svindyre. Kjør et par gater nedover, så finner du parkering til $10 dollar for så lenge du vil. Deretter er det bare 5 minutter å gå tilbake til Hollywood Boulevard.

Det er her alt du har sett på reiseprogram og TV ligger. Walk of fame, Chinese Theater, Hard Rock Café osv. Dette er virkelig turist-sentrum(helvete) nummer én. Dette er det eneste stedet det sto folk og forsøkte å kaste oss inn i butikker, selge oss ting på gata og selge oss bussturer. Ikke et koselig sted, men greit å stikke innom 30 minutter, ta et par bilder og dra, hehe.

Som avslutning på dagen prøvde vi oss på Griffith Observatory igjen, denne gangen et par timer tidligere. Hvis du velger å ta turen, må du belage deg på sinnssykt mye kø!

Parkeringsplassen oppe ved selve observatoriet er stappa, så man må parkere nedover langs de svingete veiene og gå opp. Vi brukte vel 20 minutter på å gå eller noe sånt. Men helt OK, absolutt verdt turen ☺ Når du først er oppe er det nemlig en fantastisk nydelig utsikt!

Vi var der ca kl 19, sånn at vi skulle få med oss solnedgangen. Dermed rakk vi først litt bilder av LA i dagslys, vi rakk å kikke på utstillingene inne på observatoriet, og vi hadde god tid til å ta bilder av solnedgangen etterpå. Vi var der vel et par timer, og da fikk vi med oss LA i nattelys også, et enormt imponerende syn. Virkelig. Det bor cirka 18 millioner innen det området du ser her! Yikes.

Så var det kvelden, og oppladning til flere spennende dager, som du kan lese mer om i det neste innlegget som kommer.

Supertips:

1. Lei bil
2. Ta for deg ett område om gangen
3. Det er gratis wifi mange steder i byen, bruk det! Sjekk kart, søk etter spiseplasser, se anmeldelser osv.
4. Det er gratis toalett tilgjengelig over alt, kjempepraktisk og bra.
5. Finner du parkeringshus som er public parking, så er det mye billigere enn å parkere på de private områdene.

Husk å skrive deg på mailinglisten så ikke du går glipp av det neste reisebrevet! Fyll inn eposten din i skjemaet.

Epost: